Frivilligheten

Frivilligheten ofres på prinsippenes alter?

 I 1991 startet en fantastisk bevegelse i Norge. Det daværende Storting iverksatte et spleiselag med landets kommuner som medførte en oppblomstring av lokale frivilligsentraler i hele landet. I dag teller vi 452 frivilligsentraler fra Måsøy i nord, til Lindesnes i sør. Frivilligsentralene organiserer innsatsen til over 50 000 frivillige som til sammen gir over tre og en halv million timer med frivillighet. Brorparten av denne innsatsen ytes der hvor frivilligheten generelt står svakest og behovet er desidert størst ­ i helse­ og omsorgssektoren. Alt dette står nå i fare for å raseres fordi flertallet på Stortinget har bestemt at spleiselaget skal opphøre og frivilligsentralene nå får selv ansvaret for å klemme alt ut av sin lokale kommunekasse.

 En av nøkkelfaktorene til vår formidable suksess, er nettopp spleiselaget hvor staten bidrar med 60% av driftskostnadene, forutsatt at kommunene og lokalsamfunnene mobiliserer for å skaffe den siste lokale andelen på 40%. En avtale for god til å si nei til, i hvert fall for de 385 kommunene som har benyttet seg av muligheten. Hvis Stortingets vedtak om å avslutte den statlige andelen blir stående, betyr det at “tilskuddet innlemmes i innbyggertilskuddet til kommunene”. I dag er pengene øremerket de lokale frivilligsentralene, i fremtiden forsvinner vi inn i kommunens store gap og er helt avhengig av at de kommunale administrasjonen og kommunestyrene er i stand til å finne disse pengene og prioritere dem til frivilligheten.

 Vi ser allerede nå urovekkende endringer; Sentraler trues med nedleggelse, stillinger kuttes og flere kommuner forsøker å knytte tilskudd til krav om at frivillige skal løse kommunale oppgaver. Frivilligheten fungerer ikke under slike vilkår. Frivilligheten må ha forutsigbarhet slik at vi kan organisere virksomheten og de frivillige. Frivilligheten må og skal utvikles på de frivilliges premisser, det er da den fungerer, ikke ut fra hvilke oppgaver kommunene ønsker å legge over på de frivillige. Velferdssamfunnet er under enormt press. Behovet for frivilligsentralene har aldri vært så stort som det er nå og det vil bare bli større. Stortingets flertall er i ferd med å underminere alt vi har bygget opp og med det også vår evne til å gjøre det vi kan best ­ skape lokalsamfunn hvor vi tar vare på hverandre. Hva kan jeg gjøre med det, spør mange oss. Ta kontakt med din Stortingsrepresentant og hjelp oss og fremme kravet; Frivilligsentralene skal bestå, spleiselaget skal bestå ­ vi aksepterer ikke at Stortinget river ned den lokale frivilligheten under dekke av å fremme lokaldemokratiet

. Alle representantenes kontaktinfo finnes på stortinget.no 

Espen Watne Andresen Politisk talsperson, Norges Frivilligsentraler